ER DET MULIG?
Tydeligvis!
Min dag som jeg bare vil glemme....
Startet dagen med å våkne drit trøtt og uoplagt. Gikk inn på badet og smalt albuen i døra (hipp hurra for kjærringstøt) Spiste frokost mens jeg gryntet som en zombie og gledet meg over at jeg har en kjæreste som gidder å måke ut bilen min. Kong Vinter har jo ikke tenkt til å ta på seg lua å gå i dvale.... Sukk!
Uansett, jeg kom meg på jobben og fant ut at hun jeg jobber med var syk. YES dobbelt så mye å gjøre på en dag jeg skal jobbe dobbelt fra før av. Jihaa tenkte jeg å satte i gang i høyt tempo.
Jobben gikk jo greit, men det var myyyye post.
Jeg kom meg ut fra jobben 15:30, og var hos farmor og farfar som hadde lovet meg pasta til middag kl: 16:00. Det smakte deilig helt til Gerd (`` Liksom`` mormor) ringte meg.
Hei Monica, det er Gerd. Jeg og Gorka har kollidert og jeg er på A-hus var det jeg hørte. Jeg så for meg det aller værste. At Gorka lå most og blodig i en enda mer skadet bil, men nei da. De hadde faktisk kollidert med hverandre, hvor Gorka da hadde løpt mot Gerd og beregnet feil ut i fra farta si. Hu løp Gerd rett ned, som knakk leggbeinet rett under kneskåla. (AAAUUUUuuu)
Gerd var redd for at Gorka hadde blitt skadet i smellet og ville at jeg skulle dra opp for å sjekke på henne. Jeg som egentlig skulle rett bort og jobbe på Kitch`n etter middagen.
Jeg dro i full fart bort til Metro og fortalte krisa mi til sjefen. Hun ba meg om og dra for å se til Gorka og komme fort tilbake. Jeg satte jo selvsakt på sprang og kom meg på veien mot Sørumsand. Herregud for et vær. Speilglatt og kø.
Jeg brukte litt over 30 min på å komme meg fram. Gorka ble veldig glad for å se meg og prøvde å klatre over meg. Det var et godt tegn. Så ikke ut til at hun hadde satt merke i denne kollisjonen.
Etter å ha sjekket Gorka grundig fra snute til hale kom jeg meg inn i bilen igjen, og satte fart mot Metro senteret.
Det var helt urå å kjøre, tråkket jeg på gassen bare spant jeg. Det gikk i sikk sakk rett å slett. Ikke noe lys langs veien, snøen som dalte i tykt lag mot front ruta. Ikke spesielt artig kjørevær nei...
Da jeg endelig kom meg forbi Olavsgård og oppover bakken fikk jeg panikk. Jeg så at alle bilene begynner å bremse og jeg prøver på det samme. Jeg bare skle avgårde... Nåååå døøøør jeg var den eneste tanken jeg hadde i hodet, men det gikk takk og lov bra. Jeg kom meg unna bilen forran. Grunnen til at alle begynte å bremse var fordi en diger trailer pluselig ikke kom seg videre. Han bare spant i oppoverbakken.
Med hjertet i halsen kom jeg meg trygt inn på Metro senteret og fikk pustet lettet ut over at alt nå var over.
20 jævla minutter tok det før jeg fikk meg en overrakselse til. Pappa, Veronica og Redikk sto havarert med den nye bilen. Pappa ville teste den opp til hytta i vinterferien så klart, hvor han da kom dyyypt inn i skogen og hele bilen gikk til dundass. Olja gikk rett gjennom vistnok og han trengte nr til Falken. (Som jeg så fint fant ut var 02222)
Så nå står jeg her da å venter på og høre fra pappa om de kommer seg trygt opp på hytta.
Nå begynner det å bli temmelig sent så jeg sattser på at jeg ikke får flere slike overraskelser i dag... OG at dette aldri skjer igjen. IKKE så mye på en gang takk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar