onsdag 4. februar 2009

Verdens Beste Venn!






Håkon


Dette er verdens herligste gutt, som jeg tilfeldigvis kom i kontakt med på Hvam VGS Høsten 2002. Vi var begge ganske forvirrede og ensome sjeler. Ingen av oss kjente noen på denne nye skolen.

Håkon og jeg hadde mange felles intresser så vi ble fort kjent og ble bestevenner på 1,2,3!

Det ente i at vi kunne sitte i timesvis på internatrommet og se herlige Disney filmer, tegne og ikke minst snakke i evigheter.


Håkon er en slik gutt som man ikke kan unngå å bli glad i.
På skolen var han så omtenksom, ærlig, hjalp og tok vare på meg. Derfor ble han en helt spesiell gutt for meg.

Jeg vil kalle det sjelevenn. Vi fikk et veldig nært, trygt og godt bånd oss i mellom. Dette båndet har bare styrket seg med årene, og er nå blitt til et veldig godt vennskap som jeg er utrolig glad for, og ikke minst stolt over. Jeg har jo tross alt verdens beste venn!!!

Hadde det ikke vært for han, så hadde jeg ikke vært den jenta jeg er i dag!!
Håkon har hjulpet meg mye mer enn det han selv aner.

Jeg vil ikke si jeg er en spesielt lett person å omgås, men Håkon tåler en trøkk og lar seg ikke knekke av noen dumme komentarer fra meg. Jeg kan komme med mye dumt da jeg er trøtt eller ikke i form, men Håkon holder meg i skinnet og viker ikke fra min side. Jeg er evig glad for at han ville være venn med akkurat meg, og fortsatt er det.

Evig glad i deg Håkisen min!
.-..-.
"-.-"

mandag 2. februar 2009

Lille Søss!


Søstrene Brenden

Jeg er veldig stolt av min lille søster. Hun heter Veronica og er verdens herligste. Selvfølgelig kan vi være på krigstien, men det er jo det man så fint kaller "søskenkjærlighet" Det roer seg veldig fort og dermed er vi verdens beste venner igjen. Vero er utrolig god å ha!
Da jeg var liten og fikk vite at jeg skulle bli store søster ble jeg overlykkelig, men ettersom hun vokste og kom til å ødelegge alle ( og da mener jeg ALLE) lekene mine, og selvfølgelig aldri fikk skylden for noe (siden jeg var størst) begynte jeg så smått å hate denne lille jenta. Vi kranglet hele tiden, og satte aldri pris på hverandre.

Nå tenker jeg HVA skulle jeg gjort uten henne?

Jeg hadde ikke klart meg uten Veronica. Det er bare slik det er. Jeg har ingen som jeg er så knyttet til. Det søsken forholdet vi har er noe helt unikt. Det er så vi kan lese hverandre på hver minste detalje uten at vi trenger å si et ord. Vi bare vet!

Jeg er så glad i min lille søster at det ikke er ord og finne som kan beskrive hvordan følelse det er, men det jeg vet er at ild, jord, luft eller vann aldri kunne stoppet meg fra og finne min kjære lille Veronica.

søndag 1. februar 2009

Om meg selv!



Her har du meg!


Kanskje ikke akkurat den mest selvsikkre jente på jord, men jeg ovelever da.


Jeg kan vel si så mye som at jeg er født i Tigerens år, og det lever jeg veldig godt opp til (hehe)


Er nok ikke den mest utadvente personen du støtter på, men jeg er da i alle fall en gledes spreder (så lenge humøret er på topp of course)
Ikke er jeg redd for å drite meg ut heller, verken loddrett eller vannrett... Like greit egentlig, jeg er jo ikke alltid så flink til å formulere meg, eller stable beina som resten av flokken. Kan gå litt fort i svingene. Klønete kaller vel normale folk det!

Jeg trives veldig godt i skog og mark. Du kan fort finne meg sittende høyt oppe i et tre.
Skal ikke se bort i fra at du finner meg under en busk heller, men trives litt extra godt i eiketrær.