Lille Søss!

Søstrene Brenden

Jeg er veldig stolt av min lille søster. Hun heter Veronica og er verdens herligste. Selvfølgelig kan vi være på krigstien, men det er jo det man så fint kaller "søskenkjærlighet" Det roer seg veldig fort og dermed er vi verdens beste venner igjen. Vero er utrolig god å ha!
Da jeg var liten og fikk vite at jeg skulle bli store søster ble jeg overlykkelig, men ettersom hun vokste og kom til å ødelegge alle ( og da mener jeg ALLE) lekene mine, og selvfølgelig aldri fikk skylden for noe (siden jeg var størst) begynte jeg så smått å hate denne lille jenta. Vi kranglet hele tiden, og satte aldri pris på hverandre.

Nå tenker jeg HVA skulle jeg gjort uten henne?

Jeg hadde ikke klart meg uten Veronica. Det er bare slik det er. Jeg har ingen som jeg er så knyttet til. Det søsken forholdet vi har er noe helt unikt. Det er så vi kan lese hverandre på hver minste detalje uten at vi trenger å si et ord. Vi bare vet!

Jeg er så glad i min lille søster at det ikke er ord og finne som kan beskrive hvordan følelse det er, men det jeg vet er at ild, jord, luft eller vann aldri kunne stoppet meg fra og finne min kjære lille Veronica.