mandag 13. januar 2014

Julen 2013

Forandringen!

Dette har definitivt vært en spesiel jul. Kan ikke si at jeg vil oppleve den om igjen!!

Ikke hadde vi snø, pappa var i Alvdal med kjæresten sin og farmor fikk et illebefinnende og var på sykehuset hele lille julaften. Det gikk takk og lov bra, og hun fikk komme hjem på kvelden. 
Dette var så klart ikke alt!

Det ingen viste var at Magnus og jeg ikke lengre var sammen. Hele 2013 var et vanskelig år for oss og vi fikk så å si nok i sommerferien. Begge følte at vi sakte, men sikkert hadde gått fra kjærester til å bli gode venner. Vi bodde sammen som venner for å se hva vi skulle gjøre videre, men vi bestemte oss uansett for ikke å si noe til noen. Vi hadde jo tross alt planlagt å feire julekvelden med min farmor, farfar og lille søss. Det ville vi ikke ødelegge!!

I desember begynte ting og bli veldig vanskelig for meg. Kroppen min begynte å føle på situasjonen jeg var i. Vi hadde snakket om at jeg skulle si det til farmor og farfar 1.juledag. Dumt tidspunkt, MEN jeg viste jeg ikke orket å gå lengre. Jeg måtte vite at jeg kunne flytte tilbake på det lille rummet jeg hadde der tidligere. 

Jeg var tidlig ute med å pynte for å ha minst mulig å tenke på da julekvelden nærmet seg med storm skritt. Jeg bakte småkaker, lagde julekort og prøvde å sitte minst mulig stille.


Til å med bord dekkingen var klar 2 uker før selve julekvelden. 


Julekortene ble jeg ganske fornøyd med. Jeg har da i alle fall vært kreativ sammen med Stine. Godt å ha venner som er like glad i julen og alt det kreative man kan gjøre rundt den tiden. 




Vi hadde for første gang i verdenshistorien UEKTE juletre, men det ble faktisk veldig fint. 
Her har du søstrene glum med pelsdotten. 


Det var enormt masse gaver under juletreet, så jeg vil tolke det dit at vi har vært veldig snille i år!


Da julekvelden endelig var der suste den faktisk ganske fort forbi. Vi hadde jo også en vri på desserten. Siden ingen er så glad i riskrem lagde jeg en laktosefri toblerobe iskake. Den ble fin da, hehe!


Jeg fikk enormt mye fint til jul. Bare for å nevne noe..
Teppe med armer, strikk tøfler og sokker, dice sett, PS3 spill, automatisk visp, penger, sko, pysj og masse annet flott.
Siden vi sale var slitne ble det en tidlig kveld. 
Vero og jeg sov nede på luftmadrassen og jeg snakket mye den kvelden. Det var godt å få sagt alt sammen til henne og kjenne den støtten jeg fikk. 

1.juledag kom, og frokostbordet var dekket. Jeg følte i alle fall at jeg hadde skapt en flott jul selv om jeg ikke hadde det så bra på innsiden. 


Etter frokosten sprakk jeg. Og da sank som forventet hele jule stemningen jeg hadde bygget opp. Farmor og farfar fikk mildt sagt sjokk og jeg var redd farmor skulle få et illebefinnende igjen. De ble utrolige ubehagelige og støtte kunne jeg se langt etter. Det var virkelig et hardt slag i magen. Jeg fikk virkelig følelsen av at Magnus betydde mye mer en meg og måtte komme meg bort. Magnus ble med meg opp hvor jeg kunne slippe løs alle tårene som presset på. 

Veronica tok tak i situasjonen og satte farmor og farfar godt på plass. Jeg klandrer dem ikke. Jeg ga dem jo et skikkelig sjokk, men jeg har ikke ord for hvor glad jeg er for at lille søster var der og ga meg støtte.
Farmor endret på flekken og kom opp til oss. Hun skjønte at det ikke var så lett. 
De brukte en stund på å forstå situasjonen, men alt har takk og lov sunket inn nå. 

Dette har rett å slett vært en utrolig merkelig, vond, lettelse og trist jul. 

Nå er den takk og lov ferdig!

1 kommentar:

  1. Noen ganger er valgene riktige, men tøffe.
    Er her for deg
    Glad i deg <3

    SvarSlett