Det nye
Etter en vanskelig tid har det endelig vist seg å snu. Jeg er i dag ei lykkelig jente med egen leilighet, bil, hund og verdens beste kjæreste.
Det har blitt lite skriving her rett og slett fordi det ikke har vært noe å se tilbake på. Utfordingene etter det som skjedde i 2013 ble både mange og tunge.
I oktober i fjor (2014) begynte ting virkelig å snu. Jeg hadde møtt mannen i mitt liv ved hjelp av fettern min og Nina. De lekte Kirsten giftekniv, og vi falt pladask for hverandre. Vi har vært sammen siden.
I november fikk jeg kjempe god hjelp av familien. Pappa hjalp meg noe enormt når det kom til det å finne seg leilighet og snakke med banker. Vi var på flere visninger og var like skuffet hver gang. Stedene passet jo ikke. SÅ plutselig var min fremtidlige leilighet ute på finn. Og jaggu klarte jeg ikke å vinne budrunden. Livet ble snudd totalt fra å bo i kjelleren til foreldrene til bestevenninna mi, til å eie et eget sted både sentralt og flott.
Jeg har virkelig vært heldig i forhold til at jeg fikk bo i kjelleren til foreldrene til venninna mi, men det er klart at det ikke er der man vil være når man er ei jente på 28 år. Det er jo ille nok å måtte flytte hjem til foreldre, men å flytte hjem til noen andre sine foreldre er nok litt spesielt. Uansett er jeg evig takknemmlig for at jeg fikk bo der til jeg fikk kommet meg på beina.
1.november flyttet jeg rett inn i mitt nye bo. Jeg fikk uendelig mye god hjelp av både fjernt og nært. Det var veldig rørende og se hvor mange som ville hjelpe til.
Kjæresten min var her hele tiden. Han hjalp med med alt, og tilslutt dro han aldri, så nå bor vi her sammen.
Det har vært mye å sette fingrene sine i, med tanke på at personen som tidligere bodde her hadde røyket noe voldsomt inne. ALT var gult og seigt. Vegger og tak er vasket, malt og vasket igjen. Møblene har sakte men sikkert kommet i hus og jeg er strålende fornøyd med hvordan alt har blitt.
Her er et bilde av sofaen vår. Måtte så klart ha pingvin pute. Det er det kuleste dyret Stian vet om, hihi.
Det som gjenstår nå er større prosjekter:
Etter en vanskelig tid har det endelig vist seg å snu. Jeg er i dag ei lykkelig jente med egen leilighet, bil, hund og verdens beste kjæreste.
Det har blitt lite skriving her rett og slett fordi det ikke har vært noe å se tilbake på. Utfordingene etter det som skjedde i 2013 ble både mange og tunge.
I oktober i fjor (2014) begynte ting virkelig å snu. Jeg hadde møtt mannen i mitt liv ved hjelp av fettern min og Nina. De lekte Kirsten giftekniv, og vi falt pladask for hverandre. Vi har vært sammen siden.
I november fikk jeg kjempe god hjelp av familien. Pappa hjalp meg noe enormt når det kom til det å finne seg leilighet og snakke med banker. Vi var på flere visninger og var like skuffet hver gang. Stedene passet jo ikke. SÅ plutselig var min fremtidlige leilighet ute på finn. Og jaggu klarte jeg ikke å vinne budrunden. Livet ble snudd totalt fra å bo i kjelleren til foreldrene til bestevenninna mi, til å eie et eget sted både sentralt og flott.
Jeg har virkelig vært heldig i forhold til at jeg fikk bo i kjelleren til foreldrene til venninna mi, men det er klart at det ikke er der man vil være når man er ei jente på 28 år. Det er jo ille nok å måtte flytte hjem til foreldre, men å flytte hjem til noen andre sine foreldre er nok litt spesielt. Uansett er jeg evig takknemmlig for at jeg fikk bo der til jeg fikk kommet meg på beina.
1.november flyttet jeg rett inn i mitt nye bo. Jeg fikk uendelig mye god hjelp av både fjernt og nært. Det var veldig rørende og se hvor mange som ville hjelpe til.
Kjæresten min var her hele tiden. Han hjalp med med alt, og tilslutt dro han aldri, så nå bor vi her sammen.
Det har vært mye å sette fingrene sine i, med tanke på at personen som tidligere bodde her hadde røyket noe voldsomt inne. ALT var gult og seigt. Vegger og tak er vasket, malt og vasket igjen. Møblene har sakte men sikkert kommet i hus og jeg er strålende fornøyd med hvordan alt har blitt.
Her er et bilde av sofaen vår. Måtte så klart ha pingvin pute. Det er det kuleste dyret Stian vet om, hihi.
Det som gjenstår nå er større prosjekter:
- Oppgradere kjøkkenet (ikke sånn totalt, men ny benkeplate, vaskekum og kanskje endre fronten på skapene)
- Finne det perfekt bilde som skal henge i stua
- Ordne boden på best mulig måte
- Fikse opp hagen og få satt opp gjerde
Siste punkt er jeg godt i gang med. Nå som våren har kommet for fullt ser jo ikke hagen eller terrssen ut. Svarte som jeg har jobbet med terrassen. Personen som tidligere bodde her gjorde ingen ting for å holde det vedlike.
Bilde før jeg vasket (her har jeg hatt på terrasserens og latt den virke i 10min)
Her er etter 2 timer med skrubbing på knærne og bøtte med vann. Jeg har jo så klart ingen høytrykkspyler eller slange som jeg kan få vann fra. Det var ut å inn med bøtte med vann. TUNGT! Men fy søren å fornøyd jeg er med jobben.
Jeg er også ganske fornøyd med beddet. Jeg har ordnet mitt første bedd. Egentlig er det vel litt synd på de plantene siden jeg ikke eier grønne fingre, men man må jo bare starte et sted.
Hehe, jeg må le av meg selv i å med at jeg gikk på stein slang rundt jobben for å få lagd dette beddet. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle lage en ramme av halvstore steiner rundt mitt nye bedd, så da lusket jeg rundt å knabbet steiner her å der. Uansett, jeg kan garantere at jeg ikke tok noen steiner som skulle brukes eller var i bruk andre steder. Tok rett å slett arbeidsledige steiner som nå jobber for fullt for å holde blomstene mine som kanskje en dag vil gro og bli vakre på et sted.
Nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen selv om det så klart krever at man holde tunga rett i munn og står på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar