Chat Noir

Cats av Sir Andrew Lloyd Webbers

Jeg satt hjemme i Norge for en stund siden å kjedet livet av meg (Det var vel i juli mnd). Magnus logget som vanlig på msn på kvelds tid og vi snakket litt. Dette var før vi ble kjærester.

Jeg er jo som vanlig helt tullerusk da jeg er overtrøtt. Noe jeg selvfølgelig var da. Hehe jeg snakket av gårde om alt jeg ville gjøre, men som jeg ikke fikk gjort.
Musikalen Cats var jo en av de tingen som kom opp. Jeg så showet en gang på tv hos farmor og farfar da jeg var rundt 10 år og har aldri glemt det. Dette var jo noe av det jeg sa til Magnus, og at jeg gjerne ville se det igjen, men ville aldri få sett det da jeg sikkert måtte til England for å se showet om det fortsatt fantes.

Det gikk vel 5 min hvor plutselig Magnus hadde funnet ut at dette stykket kom til å gå på Chat Noir i september. Han kjøpte søren meg to billetter også. Jeg var i ekstase. Jeg skulle få se Cats live OG atpå til i Norge den 31.okober.

Jeg dro til Danmark for å jobbe, og gledet meg som en liten unge for å komme hjem igjen og se Cats. Flybilett og alt var klar gjort da dette var samme helg som jeg skulle se på showet på spekrum (Walking With Dinosaurs)

Dette ble tidenes beste helg. En virkelig minneverdig helg!
Cats var fantastisk bra. Kostymer og alt satt som støpt og jeg kjente showet igjen fra det jeg hadde sett på tv. Jentene var desidert de beste danserne da gutta ikke var helt gode i ballettens sving. Sangene ble sunget på norsk og jeg synes faktisk at noen av de var bedre på norsk enn på orginal versonen. Det var faktisk kjempe stilig bygd opp og en kjent karakter dukket opp blandt Jellicle kattene. Toralv Maurstad tok faktisk også en trall der han spilte en gammel teather katt. Ellers møtte vi mange forkjellige roller. Alt fra hvit silkekatt, smygende, kjælne, rampete, matglade, sexy, skurkaktige, fete, utmagrede, reserverte, filosofiske, akrobatiske og rocka katter. Hmm jo må jo ikke glemme sjørøver katten.

Min yndling var så klart den rocka Elvis katten.

Bildene er hentet fra en anmeldelse på aftenpostens nettsider. Jeg hadde med meg kamera, men det var ikke lov til å fotografere eller filme.

Enda festligere var det som skjedde i pausen. Da kom noen av "kattene" ut i salen. Lekte, tigget etter godbit, klødde seg eller ertet opp folk. Det var jo en del unger i salen og de elsket det. Jeg kunne forståvidt se at alders forskjellen i salen var stor, og alle syntes dette var artig.

Jeg var en snule redd for at min kjære Magnus kjedet seg der han satt, men da alt var ferdig virket han veldig fornøyd og syntes showet hadde vært kjempe bra. Han likte det *Smile*
Jeg er veldig glad jeg fikk muligheten til å se det

Her kan du se hvordan det ble gjort på Broadway. Jeg synes ikke det var rart at jeg ikke klarte å glemme dette. Etter 13 år synes jeg det er like kult å se på filmsnutter på youtube. Det er temmelig bra laget.

Tusen takk igjen Magnus for at du ville ta meg med på dette!!! Det har betydd mye for meg!