Rommet mitt

Her bor jeg!

Her kommer det noen bilder som jeg har tatt av det koselige hiet mitt. Her har jeg alt jeg trenger. Eller TV lisensen blir kuttet 31.oktober så da forsvinner den, men jeg har heldigvis Play Station 2 noen filmer og spill.

Rommet er kanskje ikke så stort, men det er veldig hjemme koslig og jeg har selv fått innrede det som jeg vil. Do og bad deler jeg med eierene av det store huset. De eier nemlig en stor gård. Det skulle jo bare mangle da de har 13 hunder løpende rundt. Trenger litt god plass da! Hehe!

Gorkis

Amuri-Pajkos Gorka

Dette er min lille øyensten. Hun kom til Norge som en 10mnd gammel unghund fra Slovakia. Hun er en Russisk Ulvehund også kalt Borzoi. Det er Gerd som eier henne, men jeg stiller henne ut og trener med henne. Vi har fått et helt spesielt bånd som er knyttet sammen på en helt uforklarlig måte.

Jeg har helt ærlig aldri satt meg inn i denne rasen fordi jeg ikke har likt den noe særlig. Denne rasen kan igrunn minne mer om en diger katte enn en hund. Og da mener jeg hvordan den oppfører seg, men Gorka tok meg med storm. Hun er virkelig skjønn. Vi fikk en helt spesiell kontakt allerede første dagen jeg prøvde å trene med henne.

Vi har reist litt rundt nå og vi knyter bare sterke bånd. Vi dro avgårde med tog til Stavanger. Det tok 8 timer og det tok Gorka med knusende ro. Vi skulle på et kurs som handlet om og bli en bedre handler. "How to be a better handler" het kurset. Gorka og jeg lærte mye nytt og vi fikk rosett hvor det sto Most Motivated, DA skal jeg si deg det at vi var stolte. Så har vi vært i Danmark på internajonal utstilling hvor hun ble tredje beste tispe. Det er ikke dårlig til en så ung hund.

Nei, Gorka er ei helt spesiell tispe. Hun har så mye personlighet og et helt utrolig kroppspråk. Hun smiler til å med da hun blir glad. Dette kan nok skremme de fleste da de tror at hun flekker tenner, men de som kjenner henne vet at hu ikke gjør annet enn å vise sin glede.

Min sjelevenn!

Line Mor

Line er ei utrolig jente. Vi fant hverandre da jeg var to år og hun var ett. Hehe eller det passer seg vel bedre å si at jeg "fikk" Line av farmor. Jeg var viggo venneløs og livredd mennesker. Farmor tok meg i hånden og gikk ut til moren til Line. De snakket lenge og farmor snakket så godt til Line der hun satt i en trille vogn. Jeg ble tydeligvis nyskjerrig og etter dette fikk jeg og Line et helt spesielt bånd.

Vi var over alt på Kurland. Under busker, oppi trær, dypt inne i skogen og på salgs stien i håp om å få litt penger til godis. Vi kunne sitte i flere timer og leke skole, eller gråte over de dyrene vi hadde opplev døden til. Jeg hadde også tusen smådyr som vi lagde hus med duker og andre ting vi kunne lage huler, senger og vegger av.

Enda mer festlige ble vi etter som vi ble litt eldre. Vi begynte å lage skuespill og kledde oss ut, lagde danser og tok helt av.

Så skjedde vel det som ikke skulle skje. Jeg kom sjeldnere til Kurland og fikk se Line mindre og mindre. Skolen tok all tid og vi begynte på VGS. Kontakten ble bare mindre og mindre, så tilslutt snakket vi ikke med hverandre i det hele tatt. Kontakten var helt brutt.
Av å til kunne vi få et glimt av hverandre på et senter eller i en butikk. Overlykkelige over å se hverandre fikk vi aldri kontakten tilbake.
Så var det noen år etter. Jeg ville ha tilbake vennskapet med Line. Jeg så hun logget på facebook og jeg sendte en melding om vi ikke skulle møtes. Line virket glad over at jeg spurte og vi møttes noen dager etter i Lillestrøm.

Følelsen var helt syk. Det å sitte der så mange år etter og snakke med Line som om vi aldri hadde mistet kontakten. Vi snakket lenge om "gamledager" og skjønte ikke hvorfor vi mistet hverandre. Det var helt uvirkelig og jeg tror begge følte at vi ble 7 år igjen.

Tenk om jeg virkelig hadde mistet denne jenta. Det ville vært forferdelig. Det finnes nok ikke noe bedre menneske der ute i verden. Line har en så stor godhet over seg selv at det og kunne si jeg er venn med henne er en stor ære.

Line er en av de som faktisk stiller opp og nøler ikke med å hjelpe til. Uten henne hadde i alle fall ikke jeg blitt den jeg er i dag. Hun var min aller første venn som aksepterte meg for den jeg var og tok meg imot med åpne armer da vi var små.

Takk for at du er den du er Line min!
Kjempe glad i deg og overlykkelig over at vi har fått igjen kontakten

Den navnløse valpen!

Valpen på V

Her kan du se den vakkre selungen som egentlig er en hundevalp av rasen Irsk Ulvehund! Her er hun 10 dager gammel. Hun har enda ikke åpnet øynene og kan fremdeles ikke høre noe, men alikevel tar hun små utflukter i valpekassa. Hu kravler rundt og kommer med noen lyder som tilsier at hu ikke er helt fornøyd over at det går så sakte framover. Hun er virkelig matglad og var jo heldig da hun ikke fikk noen søsken. Nå har hun jo 8 patter og velge mellom. Sånn blir det fedme av vettu. Stakkars lita, hu eter seg fordervet hver dag og klynker over vondt i magen.

Jeg venter i spenning på å se videre utviklingen hennes. Hu vokser kjempe fort. Vi regner med at hu blir en selvstendig valp. Allerede nå så kryper hu lengst mulig unna mor, gjerne med huet trøkt inn i et av de fire hjørnene i valpekassa, da grynter hu fornøyd og sovner. Gleder meg til vi finner et navn på henne. Jeg kunne jo ikke dy meg og ga tre alternativer: Ve, Veri og Veizilla. Hehe dette er selvfølgelig etter min lille søster, men det blir nok mest sannsynlig Viola. Det som er utrolig kult er at Pernille har navngitt på alle sine hunder etter noe som har med musikk og gjøre. Navnene til alle de andre hunden kan du lese ved å trykke på "Hund I Danmark"

Vi får se hva som skjer ang navnet på den lille!

Redikk

Valpen Vår

Hjemme er det en liten sort klump. Jeg håper han ikke glemmer meg!

Tre dager før jeg reiste til Danmark fikk jeg i oppdrag og finne en valp til familien. Vi satt lenge på både canis- og finn.no for å se om det var noen der ute som trengte et hjem.
Plutselig ser vi en liten sort tass som titter på oss. Han var en blanding av Laika og Pointer etter en liten glipp. Han bodde i Gan og var nå blitt 3 mnd. Han hadde bodd hos en familie før, men de fikk allergi og måtte gi han tilbake. Vi begynte å diskutere navn en liten stund. Pappa ville kalle han Didrikk, Veronica og jeg syntes Bendikk var festlig, mens mamma likte det navnet han hadde.
Det var blitt veldig sent så jeg måtte vente med å ringe til dagen etter.

Klokken ble 09:30 dagen etter og jeg ringte. Jeg må innrømme at jeg hadde en ganske høy puls og var veldig spent på om han fortsatt var der, og om vi hadde mulighet til å se han.
Jeg syntes det ringte altfor lenge og var på vei til å legge på da jeg hører et hallo. Takk og lov tenkte jeg og satte igang med å presentere meg på best mulig måte. HALLELUJA hu kunne møte oss kl 13:00 samme dag.

Veronica slapp skolen for å kunne bli med meg og min kjære Magnus. Vi søkte opp damen vi hadde ringt for å finne adressen, og fant ut at hu bodde i Sørumsand. Noe som var heeeelt på jordet. Vi kjørte jo dit og kom til et boligfelt. Det ble noen tlf for å komme på rett vei igjen. Jo da gulesider tok feil og vi dro til Gansvika. Hu møtte oss slik at vi ikke skulle komme på ville veier igjen. De bodde virkelig langt inn i skogen. Det var så langt inn i skogen at vi trodde et par sekund at vi skulle på hyttetur.

Der var valpen! Han møtte oss glad og god. Han hoppet nesten inn i fanget på Veronica. De snakket en stund med oss og vi fortalte om oss selv. Jeg regnet jo ikke med at vi kunne kjøpe han samme dagen og hadde derfor ikke med noen penger. Mannen i huset var en høyreist fyr og viste hva han drev med. Han kom med en klart og tydelig uttalelse. Han sa egentlig rett ut at om vi hadde pengene kunne vi ta han med oss da vi dro. Han syntes vi virket som sunne og fornuftige folk som viste hva vi ville.

Vi duret avgårde til det såkaldte Fetsund sentrum som består av to mat forettninger, en politistasjon og et tog stopp. Vi måtte i mini banken. 4000kr rett i lomma. Nå ja, en liten stund i alle fall. Vi kjøpte Redikk på dagen. Etter å ha møtt han var det helt klart at han bare måtte hete Redikk. Det sto skrevet i øyene hans. Vi tok han med å kjørte hjemover og fant fort ut at han ikke var så glad i å kjøre bil. Det bare rant ut av kjeften hans.

Endelig hjemme. Det virket ikke som at Redikk syntes det var så skummelt å møte nye omgivelser. Det var rett opp i sofa og seng. Kjøkkenet var forresten også en meget stor severdighet.

Nå sitter jeg her i Danmark og lurer på hvordan det går. Jeg har jo daglig kontakt med alle der hjemme, men det er jo ikke helt det samme. Man mister mange små detaljer. Trøsten er jo at jeg har en valp på 4 dager her i Danmark som jeg må passe på.

Hund i Danmark

Et lite eventyr i DK

Nå bor jeg i Danmark fram til to uker før Jul! Tenk deg det..... "Lille" Monica har reist til en ukjent familie for å bo der og ta vare på alle hundene dems. Ja og da mener jeg ALLE hundene!

Her steller jeg nemlig med 11 Irske Ulvehunder og 2 Jack Russel Terriere. Jeg skal si deg det, at det er virkelig mange ører og rense samt klør og klippe. Jeg er vant med mange hunder på en gang, men ikke på denne størrelsen. De er virkelig store, men takk og lov er alle like snille. Ingen er veldig begeistret for å klippe klør, men tar til fornuft og ligger rolig mens jeg klipper.

Navnene på ulvehundene:
Carolyn, Tusi, Umberto, Mocca, Pavanen, Saidy, Siva, Eco, unghunden Pumpkin og den nybakte moren Namu (som fakrisk betyr Mygg) Namo har blitt mor til en helt spesiell liten valp som skal hete noe på V, men navnet har vi enda ikke funnet. Vi venter på at valpen skal åpne øynene. Hehe da regner vi med at navnet kommer som bestilt. Jeg har en følelse av at eieren liker navnet Viola, men ingen ting er klart.

Navnene på Terrierne:
Polly og Classic

De har alle hver sin like sterke personlighet. Virkelig herlige hunder, men en ting som ikke er like festlig er at alle setter igang å ule/bjeffe rundt 04:30 tiden. Jeg trodde jeg skulle dø første gangen jeg våknet av denne "sangen". Jeg skvatt så fælt at jeg var rett ved å dette ut av senga. Hørtes igrunn ut som hundene ble delt opp i småbiter uten bedøvelse. Shitt tenkte jeg og var døtrøtt dagen etter. Heldigvis vendte jeg meg fort til denne morgen sangen og sovner nå fort igjen da de endelig slutter.

Jeg gleder meg kjempe masse til valpen åpner øynene å blir litt mer intressert i omgivelsene. Nå er den bare en liten feit klump som spiser altfor mye og klynker fordi hun har vondt i magen. Ser igrunn ut som en brun liten veldig FEIT sel unge.