torsdag 22. oktober 2009

Kjæresten

Kjæresten min

Jeg må nok ha verdens beste kjæreste. (Tja det sier vel alle som har, men jeg HAR faktisk det) Han skjemmer meg helt bort med både gode ord, kjærtegn og blomster. Han er så utrolig snill og omtenksom. Han får meg til å føle meg så utrolig bra og enda bedre, han lytter og vil hjelpe uansett hva det er.

Jeg synes han er en herlig fyr med en flott figur, og han er kjempe fin å se på. Mange synes nok at han kan virke litt stiv og alvorlig, men da han først smiler kan ingen si noe annet enn at han er utrolig kjekk. Han smiler til å med med øynene og man kan føle at han er glad!! Min familie har tatt han inn i varmen. Så langt inn i varmen at han har fått egen nøkkel til huset. Dæven, not bad ey? Det er jo også fordi han gjerne vil gå tur med lille Redikk.

Han har allerede besøkt meg to ganger mens jeg har vært i Danmark. Han kjører hele veien. Står opp kl 06:00 og setter kursen mot meg, og er framme i 1300-1400 tiden. Vi har funnet på så utrolig mye artig og spennende.
Første helgen han kom reiste vi inn til København og tittet på to museer med mye festlig. Dagen etter dro vi innover til Kolding for å hilse på min venninne som fortsatt gikk på Hansenberg skolen (Hun var ferdig utdannet 8 dager senere). Det var en herlig tur med min kjære, pluss at vi fikk tatt en tur innom Kolding storsenter. Ikke at jeg har savnet dette senteret siden jeg gikk på den skolen selv, men butikkene Bilka og Søstrene grenes er noe helt for seg selv.
Neste dag koste vi oss i den lille ”leiligheten” min med film og bare snakking. Dagen etter dro han hjem igjen. Det var jo ikke like hyggelig, men jeg viste han skulle komme tilbake etter 2 uker.

Da han endelig kom den andre helgen reiste vi på Tivoliet i København. De har begynt å få inn Halloween i Danmark for fullt, så hele tivoliet var dekket med gresskar hoder, fugleskremsler, flaggermus og edderkopper. Vi hadde utrolig mye fint å se på og knipset i vei med kameraet. Det var masse spennende boder rundt omkring og vi tittet på alt mulig. Dagen etter dro vi på Nasjonalmuseet i København. Jeg har aldri sett et så stort bygg fra innsiden. Det var et virkelig stort museum. Vi tasset over alt for å få meg oss så mye som mulig og var innom suvenir butikken. Der hadde de mye kul i alle fall. Vi kom dit rundt halv to. Vi trudde vel egentlig ikke at alt var så stort, men der tok vi VELDIG feil. Vi hadde rett og slett ikke tid til å se alt, men vi fikk med oss det mest spennende i alle fall. Dansk historie med vikingtid, Jordens folk og Den romerske tid. For en helg!!! Dagen etter var vi hjemme og lagde en god middag og så film. Greit å ha en korslig avslutning på en herlig helg før han fant veien hjem til Norge.


Takk og lov er det ikke lenge til jeg skal hjem en tur, så da gikk det greit å si farvel denne gangen også.

Det er virkelig herlig å ha en gutt som vil være med på det meste.

Rosene jeg fikk andre helgen han kom til meg!

Dansk 1000lapp

Er det noen som har sett en dansk 1000lapp?

Jeg har vært med til Danmark med min familie hvert år siden jeg var 1 år. Ikke at jeg så på penger da jeg var så liten, men etter hvert som jeg ble større fikk jeg jo ferie penger da vi kom fram, eller penger mens vi var i Danmark. I dag fant jeg ut at jeg aldri har sett en dansk 1000lapp.
Grunnen er enkel. I dag fikk jeg nemlig lønning. Jøss tenkte jeg da jeg så på sedlene jeg hadde i hånda. Jeg trodde nesten det var fake, men nei da. Jeg til min store overraskelse har aldri før sett en slik lapp. Jeg måtte le av min egen forvirring. Nesten litt festlig da jeg etter 23 år finner ut at danskene også har 1000 lapper. Det er jammen meg ikke dårlig. Hehe 23 år altså. Det er en stund det!

onsdag 14. oktober 2009

Lille Viola


Viola`s dag!

Første vil jeg bare si at i dag har mamman til Viola bursdag og hun blir fire år.
Til lykke med dagen Namu! Hun har fått et kjøttbein som hun koser seg masse med.

Så, over til lille Viola. Dagen hennes starter selvfølgelig med et godt måltid som inneholder oppmalt valpefôr blandet med lunket vann og litt potetmos. Hun ELSKER det! *Slurp slurp*
Hun svelger masse luft samtidig som hun glefser i seg maten. Det gjør jo at hun fortere blir mett, så det jeg gjør da er å riste henne forsiktig samtidig som jeg stryker henne på magen til hun raper en skikkelig "manndig rap" Hehe hun blir forskrekket selv virker det som, men så orker hun også litt mer mat og kaster seg over skålen igjen.

Deretter er det jo helt klart at hun må tisse litt.
Hun vil ikke tisse der hun sover som er i valpekassa, så istede står hun og piper ved burdøra til vi lukker opp. Det henner jo at det går galt, men da ser hun også på oss med et veldig skuffet blikk. Det er helt utrolig at en valp på litt over 3 uker har så klart kroppspråk. Imponert!
Hun får ikke bevege seg ut i naturen da hun fortsatt er altfor liten og ikke har så godt imunforsvar, men det hun gjør er og tasser rundt på kontoret til Pernille og titter etter et fint sted og tisse. Og som du ser her er kontorstolen et perfekt sted og slå lens. Det er også lengst fra valpekassa.

Da blæra ikke presser og forstyrrer er det utflukt som gjelder. Alt skal undersøkes og gjerne smakes på. Ikke alt smaker eller føles like godt, og vi hører fort om hun er missførnøyd. Da kommer hun med et merkelig snøft, rister på hodet og kaster seg til siden. Det ser ikke helt bra ut og vi må jo bare le, men hun får skylde seg selv da hun apsolutt må trøkke trynet sitt inn i vaskekosten. Utflukten går ut på å traske noen runder på kontoret. Innimellom kommer et par av de eldre hunden inn for å titte på denne lille krabaten som labber rundt i lokalet. De eldre hundene synes det er veldig artig med en valp i huset og alle vil stelle og styre med henne. Innimellom får Viola nok av dårlig hårdag og sleik. Da kaster hun seg forrover som en liten kobra og snapper etter nesene dems. Forskrekket ser de ned på denne lille skapningen som akkurat har gått til angrep på dem. De får et litt furtent blikk og går å legger seg. Hehe Viola har ingen respekt for de voksne enda.

Mat, tisse, utflukt og så veldig trøtt! Da er det bare å komme seg tilbake til valpekassa.

mandag 12. oktober 2009

Unnskyldningen!

Hvordan gjøre opp for seg!

Jeg fikk en laaaaang melding fra denne forferdelige damen i går kveld. Det virker som at hun var sjokkert over selv hva hun har gjort. Hun har tydeligvis skjønt hvor grusomt det hun gjorde var, og føler seg ikke høy i hatten. Hun undret selv på om hun skulle gå til politiet for å fortelle hva hun hadde gjort, men det skjer nok ikke. Ingen anmelder henne fra der vi er nå i alle fall, men en straff har hun jo selv lagt over seg selv. Tenk å måtte bære på dette resten av livet. Bære på at du har skadet et menneske til blodt med slag og spark på denne måten. Enda værre kunne det gått om mitt familie medlem ikke hadde klart å dekke til hodet ide dette kvinnemenneske sparket mot tinningen da han/hun lå nede. Han/henne kunne faktisk vært dø nå!!!!

I meldingen skriver hun tydelig at han/henne må til legen for å bli undersøkt, så hun er veldig klar over at situasjonen kunne vært mye værre. Dette er helt klart en kvinne som trenger hjelp med sitt sinne og mest sannsynlig noe som har skjedd henne da hun var yngre. Ikke vet jeg, men jeg har ingen tro på at denne kvinnen ville eksplodere på denne måten om ikke det er noe som sitter dypere i henne enn det vi aner.

Forferdelig at folk ikke kan holde vold utenom! Hvorfor slå å sparke....? Vi vet vel alle at det føles mye værre etter å ha skadet noen. Jeg har selv "slått" min lille søster da vi var yngre. Det var riktignok et stort uhell, men vi var begge så sinte at vi kunne hengt hverandre på flekken. Jeg var så uforsiktig og uheldig at jeg flyttet neven min ide hun kaster seg fram over. Hun fikk den største blåveisen jeg har sett i alle fall, men uansett... Den følelsen jeg fikk etterpå var helt forferdelig. Jeg hadde lyst til å grave meg ned, og følte ikke at jeg kunne vise meg igjen.
Nå kan jeg heldivis si at dette var et uhell, men hun fikk den blåveisen og det var jo min feil sånn sett så jeg var helt knust. Tenk så, og gjøre noe slikt med vilje. Hvordan vil det føles?

Det er flere som har sakt til meg at dette må straffes og at hun apsolutt burde anmeldes. Jeg har tenkt litt selv og vi har satt oss en mening ved dette.
Vår familien tar det ganske greit. Vi vet at hun må ha det forferdelig med seg selv. En slik følelse som hun må bære på nå spiser henne opp innvendig. Dette er noe hun aldri vil glemme. Hun har skadet et menneske. Hun har brukt grov vold. Dette kunne endt mye værre! Hvordan glemmer man noe slikt?

Der har du straffen!

søndag 11. oktober 2009

Kvinnemenneske!

Funnet!


Gjett hvem som har funnet navn, tlf og adresse til ondkapen som har brukt vold mot mitt familie medlem. Denne ulven gir seg ikke på tørre møkka da flokken er blitt skadet, om jeg så skulle løpt jorden rundt. Slikt tolereres bare ikke!

Jeg har nå klart å tydelig gitt beskjed og at det vil skje en anmeldelse om ikke denne kvinnen tar fatt og kommer med en fryktelig god unnskyldning. Hun har ut oktober før jeg går til sak mot henne. Jeg er egentlig ei snill lita ulv, men sånt her skal bare ikke skje.
Vi får se hva som skjer videre!

Unnskyldning eller Anmeldelse.... Hva vil neste innlegg bli?

Hatet!

Kampen mot hatet av menneskeheten

Jeg har alltid hatet mennesker på det sterkeste. Det er de værste skapningene som noen gang har klart å klatre opp i hirerkiet på denne kloden. Jeg synes det er en skam at jeg selv må gå rundt og være menneske. Det finnes ikke noe værre straff!
Det som nå har skjedd gjør ikke saken noe bedre og vinkler ikke akkurat menneskeheten til noe positivt for meg.

Jeg vet ikke hva som har skjedd, jeg vet faktisk ingen ting om denne saken utenom det min kilde har fortalt meg. Dette er en kilde som ikke forteller meg crap, og som står meg veldig nær.
Jeg velger å la personen være anonym da dette skjedde i går kveld.

Det jeg vet er at om noen i min familie samt venner blir skadet, eller oppplever noe de burde få slippe, bringer det et villt hat/raseri ut i kroppen min. Adrenalinet pomper ut i blodbanene mine og jeg får et meget mørkt blikk.

Denne gangen er det et nært familie medlem som har fått gjennomgå med slag og spark. Hvorfor og hvordan finner jeg nok ikke ut da personen aldri vil uttale seg om det sårbare, men jeg skal finne dette forferdelige kvinnemenneske som tyr til vold, og snakke med henne. Slikt tolleres ikke fra min side.
Jeg sitter fast i Danmark og får ikke kommet meg noen vei og det PISSES ME OFF!!!!!
Og sitte i et annet land gjør tingene enda værre da man ikke kan være tilstede, hjelpe til eller bare være i nærheten.
Jeg vet at denne persoen ikke ønsker å ta imot hjelp på denne måten og ville aldri fortalt at det gjorde vondt, men ifølge kilden min ser ting ikke så veldig bra ut. Det er ansiktet det har gått verst ut over.
Han/henne er et realt stabeist og kan igrun ikke innrømme sine feil. Derfor må jeg finne tøsa som har gjort dette og snakke rett ut om hva FAEN det er hu driver med.


Og jeg kommer til å finne henne!!!

Jeg skal høre hennes side av saken.
Selvfølgelig kan det henne at hennes side av saken skulle gå imot at jeg kaller henne et FORFERDELIG kvinnemenneske, men det får jeg deale med da..!
Jeg vet ikke om jeg vil trekke tilbake disse ordene mot henne da hun faktisk sparket og slo denne personen til blods som er meget viktig for meg.

Ja, jeg er en forferdelig person selv som dømmer alle mennekser under en kam, MEN er det så rart? Se deg rundt. Hva er det egentlig vi gjør med verden utenom å krige, ødelegge og bringe onskap over vårt bosted. Vi opplever mye bra hver dag oss imellom, men rundt oss skjer det bare mer og mer ulykke. Mennesker ødelegger mer enn de klarer å redde.
Da lurer du sikkert på hvordan i alle dager jeg som person kan ha venner. Det har jeg faktisk i både dyr og mennesker. Grunnen er jo den at selv om vi mennesker ødelegger alt, finnes det godhet i noen få av oss.
Det er disse jeg har vært så heldig og funnet!

lørdag 10. oktober 2009

Whose Line Is It Anyway

Tv Show




Dette programmet var egentlig et Britisk radioprogram i de tidligere årene, men i 1988 bestemte de seg for å lage en serie for Channel 4 i UK. Disse mannfolka tar bare hele kaka. Ryan Stiles, Colin Mochrie og Wayne Brady er så utrolig kjappe og samkjørte. Det er flere som er gjester i showet, men somsagt de nevnte mannfolka er bare helt utrolige. Jeg ler så jeg dør når jeg ser klipp av dem. Seriene skal være på DVD, og jeg skal såååå ha tak i dem. De som ikke liker denne humoren må være så tørr spikket at det er sårt. Hahaha nei ingen ting slår disse. Ikke engang Ylvis Brødrene!

mandag 5. oktober 2009

Valpen har fått navn!


Da Pernille har navn på hunden etter noe som har med musikk og gjøre var det til slutt helt klart at valpen måtte hete Viola Da Gamba. Det er vist en eldre type av chello, den gangen den var mindre. Vi ser helt tydelig at hun kler navnet sitt. Hun er rett å slett ei lita høyt på strå, og blir skjemt bort til di grader. Sånn går det vel da man er kun en i et kull som kunne vært på ti valper.

Nå har lille Viola endelig åpnet øynen, så bare pass deg. Se dette blikket!
Hun har også begynt å snuse etter ting, så nå har alle sansene kommet for fullt! Ting går litt tregere da man ikke har noen konkurranse virker det som. Hun er enda så feit at hu sliter med å komme seg ordentlig opp. Hu kryper bare frem over eller ruller seg rundt for å komme til målet. Hun har fått skikkelig muskler i framlabbene, men bakbeina er enda for svake til å bære den digre kroppen hennes. Hun bare skjelver da hun endelig kommer seg opp. Null magamål på "lille" Viola

Ting hun er veldig god til:

*SPISE
*Syte over vondt i magen (fordi hun har spist for mye)
*Sove
*Sjarmere
*Slåss med Prikken (En bamse vi later som er kullsøsken slik at hun skal få konkurranse)

Hehe riktignok bare ting på S!




fredag 2. oktober 2009

Polly


Lille Poll Poll

Her har du Polly.
Ei leken lita Jack Russel Terrier. Hun har det med og snike seg opp etter meg om kvelden da det er legge tid. Polly elsker nemlig å sove i senga mi. Hun skal da lengst mulig inn under dyna og inntill beinet mitt, der ligger hun å kose grynter.
Jeg må jo helt ærlig innrømme at jeg har apsolutt ikke noe imot med litt selskap på rommet, så hun er velkommen.

Må jo ikke glemme at dette er ei tispe som tror hun eier alle. Selv om det kanskje ser ut til at hun er verdens snillese lita snusk på dette bildet så ikke la deg lure. Da har du tapt! Hehe hun er ei hard nøtt og ordet Terrier kler henne godt. Setter du deg ned på en stol i akkurat passe høyde for henne så spør hun ikke akkurat om lov, hun spretter bare rett opp å tar det som en selvfølge at der får hun ligge.

Polly er også den aller minste i flokken på 13 hunder, men hun oppfører seg som om hun er dronningen over alle. Beviset er jo helt klart her hvor du ser henne ligger og koser seg i senga mi. Hun har også tatt leka til de store hundene på neste bildet. Leka er jo sørre enn huet hennes!! Og neders ser du helt klart at hun legger seg akkurat der det passer henne, og da HELST så høyt hun kan komme. Lita rakker dette her, men hun har sjarmen og derfor slipper hun så lett unna.