Unnskyldningen!

Hvordan gjøre opp for seg!

Jeg fikk en laaaaang melding fra denne forferdelige damen i går kveld. Det virker som at hun var sjokkert over selv hva hun har gjort. Hun har tydeligvis skjønt hvor grusomt det hun gjorde var, og føler seg ikke høy i hatten. Hun undret selv på om hun skulle gå til politiet for å fortelle hva hun hadde gjort, men det skjer nok ikke. Ingen anmelder henne fra der vi er nå i alle fall, men en straff har hun jo selv lagt over seg selv. Tenk å måtte bære på dette resten av livet. Bære på at du har skadet et menneske til blodt med slag og spark på denne måten. Enda værre kunne det gått om mitt familie medlem ikke hadde klart å dekke til hodet ide dette kvinnemenneske sparket mot tinningen da han/hun lå nede. Han/henne kunne faktisk vært dø nå!!!!

I meldingen skriver hun tydelig at han/henne må til legen for å bli undersøkt, så hun er veldig klar over at situasjonen kunne vært mye værre. Dette er helt klart en kvinne som trenger hjelp med sitt sinne og mest sannsynlig noe som har skjedd henne da hun var yngre. Ikke vet jeg, men jeg har ingen tro på at denne kvinnen ville eksplodere på denne måten om ikke det er noe som sitter dypere i henne enn det vi aner.

Forferdelig at folk ikke kan holde vold utenom! Hvorfor slå å sparke....? Vi vet vel alle at det føles mye værre etter å ha skadet noen. Jeg har selv "slått" min lille søster da vi var yngre. Det var riktignok et stort uhell, men vi var begge så sinte at vi kunne hengt hverandre på flekken. Jeg var så uforsiktig og uheldig at jeg flyttet neven min ide hun kaster seg fram over. Hun fikk den største blåveisen jeg har sett i alle fall, men uansett... Den følelsen jeg fikk etterpå var helt forferdelig. Jeg hadde lyst til å grave meg ned, og følte ikke at jeg kunne vise meg igjen.
Nå kan jeg heldivis si at dette var et uhell, men hun fikk den blåveisen og det var jo min feil sånn sett så jeg var helt knust. Tenk så, og gjøre noe slikt med vilje. Hvordan vil det føles?

Det er flere som har sakt til meg at dette må straffes og at hun apsolutt burde anmeldes. Jeg har tenkt litt selv og vi har satt oss en mening ved dette.
Vår familien tar det ganske greit. Vi vet at hun må ha det forferdelig med seg selv. En slik følelse som hun må bære på nå spiser henne opp innvendig. Dette er noe hun aldri vil glemme. Hun har skadet et menneske. Hun har brukt grov vold. Dette kunne endt mye værre! Hvordan glemmer man noe slikt?

Der har du straffen!